Kristin Berget

Sonja Sacre Cœur

Kristin Berget romandebuterer med miniatyrromanen Sonja Sacre Cœur. 

Noe av det første som slår leseren i møte med Kristin Bergets tekster, er en følelse av vilje, av retning, av kraft og tempo. Tekstene er bevegelser, de tar deg med. Det samme gjelder boka Sonja Sacre Coeur, som er forfatterens første roman. Tempoet settes med en gang: Vi møter Sonja i et diskotek, hun snurrer plater, vi kjenner det svette begjæret, rytmene som dunker. Så, like fort, klipper teksten over i en personlige beretning om tilblivelsen av byen Wroclaw. Vi aner at det er et stort spenn i denne romanen, en direktelinje mellom enkeltmennesket og de store samfunnsstrukturene.

Berget tar i romanen for seg spenninger mellom den ytre verdens former og menneskets mentale landskaper. Hun ser terrengets grensemerker opp mot menneskenes lemfeldige grensedragninger. Dikotomien mellom det bestandige – og kanskje hellige – og det forgjengelige – og menneskelige – samles i et brennpunkt i synagogen Den Hvite Stork, som er Sonjas studieobjekt i Polen.

Samtidig er teksten opptatt av hvilken form Sonja har. Hva betyr rommene hun beveger seg i for den hun er; baren, synagogen, villaen i Norge? Sonja er en stolt person, en som staker ut sin egen kurs, men hun er også prisgitt noe annet, noen andre, noe større. Sonja er både klar og utflytende. Hun forfaller og bygger seg opp igjen. Hun blir bygget opp igjen.

Design ved Eller med a.

Kristin Berget

debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise, og utga sin andre samling, Der ganze Weg, i 2009. I 2013 kom Hennes ansikt og Min natur. Bøkene er oversatt til danske, svensk, polsk og serbisk.

Berget har studert ved Litterär Gestaltning i Gøteborg. Hun har vært redaktør for Signaler siden 2010, og hun var kunstnerisk leder for Harpefoss Poesifestival 2012. Samme år ble hun tildelt Tanums kvinnestipend og hun var hun nordisk kandidat til «European Poet of Freedom Award» i Polen. I 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.