Anne Carson
Anne Carson (f. 1950) er en kanadisk poet, essayist, oversetter og professor i klassisk litteratur og filologi. Hun har undervist ved flere respekterte universiteter i USA og Canada, blant annet McGill og University of Michigan.
I Carsons mange verk er stilen ambisiøs og unik: poetiske former blandes med essay, prosa, kritikk, oversettelse, dramatisk dialog, fiksjon og fakta. Gjennom hele sitt forfatterskap har hun forholdt seg aktivt til den klassiske litteraturen. I hennes gjendiktninger fremstår klassiske diktere, blant annet Sapfo (2002) og Euripides (2006), som høyst levende og relevante. Ideer, temaer og figurer fra antikken trekkes også ofte inn i Carsons egne verk, og plasseres i en samtidig kontekst. Slik forenes ulike verdener, med et overraskende sømløst resultat. Referansene og allusjonene er mange, til Helena av Troja, Hektor og Geryon, så vel som Virginia Woolf, Gertrude Stein, Simone Weil og Emily Brontë. Tematisk utforsker Carson kjærlighet, begjær, lengsel, tap, og spirituelle og guddommelige emner.
Av utgivelser kan nevnes hennes to versromaner, Autobiography of Red (1998), som både er en gjenskapelse av en gammel gresk myte og en original coming-of-age-historie satt til moderne tid, og The Beauty of the Husband. A Fictional Essay in 29 Tangos (2001), som både er et essay om John Keats idé om at skjønnhet er sannhet, og en historie om en kvinne i et vanskelig ekteskap. I 2010 ga hun ut det originale verket NOX, som kan karakteriseres som et epitaf. Verket består av en faksimile av en håndlaget bok hun skrev i etterkant av sin brors død, fylt av familieportretter, gamle brev, kollasjer og tekstfragmenter. I det poetiske sorgarbeidet spiller også oversettelsen av dikt 101 av Catullus, hvor Catullus henvender seg til sin døde bror, en viktig rolle.
Carson er blitt hedret med en rekke priser.
Utgivelser på H//O//F
Wildly Constant/Uendelig konstant (2012)