Etel Adnan lot hverken språk eller formeksperimenter begrense sitt politiske engasjement.
Monica Aasprong har skrevet en nekrolog over Etel Adnan (1925 – 2021) som døde 14. november, 96 år gammel.
ETEL ADNAN (1925 – 2021) Den libanesisk-amerikanske poeten og kunstneren Etel Adnan gikk bort 14. november i Paris, 96 år gammel. Et langt kunstnerliv har hun levd, men først gjennom den svenske oversettelsen av hennes bok, In the heart of the heart of another country fra 2005, som utkom for tre år siden i gjendiktning ved Iman Mohammed og Jenny Tunedal, ble jeg oppmerksom på dette forfatter- og kunstnerskapet. Hun arbeidet i mange sjangre, blant annet dikt, prosa, essays, maleri, film, og ikke minst er hun kjent for foldebøkene sine, leporellos, som hun kalte dem, hvor språk og bilde føres sammen – og som viser at skriftspråket jo springer ut av bilde, billedtegn. I tillegg til bøkene, og de abstrakte geometriske maleriene, ofte basert på landskaper – de kan lede tankene til den norsk-svenske kunstneren Anna-Eva Bergman, bare med en mer fargesterk palett – var hun også akademiker og underviste i mange år i estetikk ved University of California.
Man kan undre seg over hvorfor man ikke er blitt kjent med arbeidene hennes før, men anerkjennelsen kom sent, først for alvor, og internasjonalt, rundt 2012, da hun ble invitert til å stille ut ved Documenta 13 i Kassel. Etter dette kom oversettelser og utstillinger i en rekke land, og i disse dager finner man utstillingen Lights’ New Measure på Guggenheim-museet i New York. Adnan sa selv i et intervju at hun kjente …