Hiromi Itō

Hiromi Itō er født i Tokyo i 1955, og debuterte som poet i 1978. Hun har hovedsakelig bodd i Encinitas, California siden 1997, men har i de senere årene oppholdt seg mye i Kumamoto, lengst sør i Japan.

Itō har allerede mottatt de fleste av Japans større litterære priser. Hun har etter hvert fått en stor og uvanlig variert produksjon som ennå ikke er samlet – mange av bøkene hennes har blitt vanskelige å få tak i. Verket består per dags dato av minst tretten diktsamlinger, noen dikt i utvalg, i underkant av ti lengre prosadikt, samt bøker laget i samarbeid med andre utøvere. De mange samarbeidsprosjektene gjør henne over gjennomsnittet vanskelig å antologisere, så dette utvalget får betraktes som en introduksjon til de kortere diktene. Tekstene som stammer fra samarbeidsprosjektene med kjønnsteoretikeren Chizuko Ueno og fotografen Nobuyoshi Araki som utgjør en ganske stor del av dette utvalget, er derfor tatt ut av større formdialogiske sammenhenger. Det sentrale diktet «Jeg er Anjuhimeko» fra 1993, har vi i samråd med forfatteren valgt å ta ut av diktsamlingen ved samme navn og utgi som en egen bok i 2017. Noen av oversettelsene har også stått på trykk i antologien Verden finnes ikke på kartet (Forlaget Oktober 2010), og i en chapbook utgitt i 60 eksemplarer (Den Grønne Malen 2012) til poetens minneverdige besøk på Oslo Internasjonale Poesifestival samme år.

Itōs formspråk byr på en del utfordringer: Det japanske språkets mange markører som angir alder, kjønn og maktrelasjoner mellom dem som taler og blir omtalt, blir både brukt og misbrukt, hun skriver som en mann, som et barn – ufint, udannet, «feil», på måter som er vanskelig å fange opp i et språk som ikke har slike funksjoner. Diktene søker aldri til ukt i etablerte poetiske former, de er av og til iscenesatt som avlyttede hverdagssamtaler, eller umiddelbare og hastig tenkte tanker i forbifarten. De preges ikke alltid av muntlighet, men gjennomgående av hverdagslighet. Av og til er diktene helt fri for rolletagninger, og andre ganger skriver de seg direkte inn i en gjenkjennelig ytre virkelighet, eller går i dialog med andre kilder. Diktene gir inntrykk av å ha blitt overhørt i forbi- farten, med et nesten transkribert preg. Itō er utpreget troløs mot sine egne oppfinnelser, og skaper nye former etter hvert som hun trenger dem. De siste ti årene har Itōs arbeid tatt en ny vending, der hun går i dialog med eldre litterære former, buddhistiske kjernetekster som hun oversetter til moderne japansk og kommenterer ekstensivt.

Utgivelser på H//O//F

ETE, PULE, DRITE, FØDE, DREPE, BLØ  (2016)

Eg er Anjuhimeko  (2017)