Pedro Carmona-Alvarez

Dobbeltliv

Utgitt 2022

80 sider
ISBN: 9788284170329

Dobbeltliv er en samling bustete dikt som feirer og besynger litteraturen, forvandlingen og forestillingsevnen. Her finnes brokete stemmeskifter og gjennomhullet språk, poetiske taler og skjulte spor der poeten krever å være fri fra sammenbindende identiteter, definisjoner og krav til stilistiske nivåer. Boken er full av glidende overganger, gjenstridig hukommelse, historie og arv. Boken er et bestillingsverk skrevet i anledning Møllebyen Litteraturfestival 2022 og er en åpen tolkning av temaet for festivalen, ‘det radikale håpet’

 

Pedro Carmona-Alvarez

(f. 1972) er forfatter, gjendikter og musiker. Han er utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og debuterte i 1997 med diktsamlinga Helter som bærer preg av forfatterens tilknytning til to svært forskjellige kulturer. Tre år seinere debuterte han som romanforfatter med boka La det bare bli blåmerker igjen (2000). Siden har han utgitt flere diktsamlinger, romaner og essays, som Prinsens gate (2004), Hjemmelekser (2007), Rust (2009), Og været skiftet og det ble sommer og så videre (2012), Bergen ungdomsteater (2016) og Inventarium (2020). Han var dessuten redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler fra 2003 til 2009. Carmona-Alvarez er blitt tildelt flere utmerkelser, som Cappelenprisen (2004), Den norske Lyrikklubbens pris (2005), Sult-prisen (2005) og Kritikerprisen (2010) og endelig Tristan Vindtorn poesipris i 2022!

 

Dobbeltliv

Carmona-Alvarez skriv innanfor den amerikanske langdikttradisjonen, der Walt Whitman og T.S. Eliot står sentralt. Som i heile denne tradisjonen, blir diktet nytta til å reflektera over samfunnet og historia. I Carmona-Alvarez sin versjon er det påfallande mange referansar til ein annan kultursfære enn den engelskspråklege, nemleg den som har utgangspunkt i Spania, Portugal og Latin-Amerika. Og dette skjer då på ein heilt konkret samfunnsvend måte, idet han gjev korte samanfattingar av korleis dei med namn nemnde forfattarane kjem til å ta opp røyndomen i forfattarskapane sine. Det er rimeleg å sjå dette i samband med at Carmona-Alvarez er fødd og har hatt delar av oppveksten sin i Chile, slik at tekstane hans bygg opp ein alternativ tradisjon. Dette blir ekstra tydeleg i diktet ‘Fra Den gjennomhulledes encyclopedi’, der den åtte år gamle jenta Marisol besøker Inkvisisjonspalasset i Lisboa. Her er det grunn til å undra seg over parallellen til T.S. Eliots «The Waste Land»: Eliot er nordamerikanaren som søker seg mot sitt kulturelle opphav, i England, og lar fire kvinner i totalt moralsk forfall føra ordet i eit moderne samfunn som reiser seg på ruinane av sivilisasjon. Carmona-Alvarez er, i denne samanhengen, latinamerikanaren som søker seg mot sitt kulturelle opphav, i Portugal, nett på staden for det mest forferdelege barbari i fortida, altså inkvisisjonen. Slik er parallellen. Men slik er òg skilnaden, mellom Eliot som søker seg bakover mot ein religion som ein gong band verda i hop, og blir katolikk, og Carmona-Alvarez, som søker seg bakover i tida for å peika, med blikket til ei uskuldig småjente, ikkje mot dei kulturelle høgdepunkta, men mot dei verkeleg mørke gjerningane den såkalla høgkulturen bygger på. //På litteraturfestivalen kan eg tenka meg at dette har vore opnande, morosamt, levert med perfekt timing. I bokform er det òg velfungerande, for dei som kan tenka seg poetikk og essayistikk i dikts form. Og det kan me vel?

Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen (29.10.2022)

Dobbeltliv peker på at poesi kan skapes av hva som helst: personlige erfaringer, andres bøker eller myter, og likevel få en egen, noen ganger litt tøysete form. Selv om diktsamlingen flyter like uanstrengt av gårde som en Dylan-låt, finnes det nok av gåter dersom du liker å fingranske tekst.

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidene (04.11.2022)

Samtidig som Pedro Carmona-Alvarez holder på det bilderike og nyskapende språket som har kjennetegnet poesi-forfatterskapet hans de siste årene, klarer han i Dobbeltliv å invitere leseren inn i teksten i større grad en tidligere.

Fredrik Hagen, Krabben – Tidsskrift for poesikritikk (19.01.2023)