Boka til Frank
Utgitt 2016
132 sider
ISBN: 9788293317425
CAConrad hører til en poesiscene med etablerte navn som Eileen Myles og yngre, stigende stjerner som Julian T. Brolaski og Ariana Reines. Alle disse holder nå på å oppdages i Skandinavia og skriver i en nordamerikansk motstands- og outsidertradisjon.
CAConrads dikt i Boka til Frank har en avvæpnende ytre form. De er konsentrerte aforistiske øyeblikk, muntlige, poengterte. De er takknemlige å trykke enkeltvis og på plakater. Diktene er fulle av replikker, ofte satt i store bokstaver og fulgt av et utropstegn. Både folk og dyr, levende og døde roper, gauler, kjefter, bjeffer, kakler og snatrer med – og om – hverandre. Det er et kommunikativt univers, der identitetsgrensene er osmotiske og formbare. Kjønn, klasse, you name it: alt er flytende og formbart, men ikke ufarlig: det formbare er lett å invadere.
Design: Eller med a
Franks favorittfilmer lager han i hodet/ han tar inngangspengene dine om du insisterer/ sjøl forlater han aldri sin en-seters kino.» Dette står på side 85 i den nye diktboken Boka til Frank, av amerikanske CAConrad. Diktene ser ut til å følge Frank cirka fra fødselen og fremover. De er både underholdende og formmessig originale, med mye sex og vold, og de skildrer en fysisk og psykologisk brutal verden. Mye moro for pengene, med andre ord.
Morgenbladet 6/5 2016
Omtrent samtidig som den amerikanske poeten CAConrad deltok på Audiatur-festivalen i Bergen i begynnelsen av april, utga småforlaget H//O//F den norske oversettelsen av «The Book of Frank» (2009), med et ypperlig design av «eller med a», som nå seiler opp blant de mest nytenkende bokutformerne her til lands. Diktene begynner på forsida av omslaget, og slutter på baksida. Den økonomiske papirbruken skyldes neppe den nærmest buddhistiske omsorgen for alt liv som preger boka, men det kler den godt.
[…]
Hvem er Frank? Basert på intervjuer med Conrad, kan han forstås som en figur som springer ut av forfatterens white trash-oppvekst: «Fryktelige ting som formet meg formet også Frank.» Bokas blanding av morbiditet, surrealisme, humor, vennlighet, punchlines, onani og astrologi, er framført i et direkte og muntlig språk som sitter godt i Gunnar Wærness’ gjendiktning: «da kona kom hjem/ fant hun ham naken/ og snorkende/ bundet fast i taket/ blødende fra skinka/ med et smil på leppene/ og et ferskt brennmerke på låret»
|…]
bokas bildespråk [er] ofte lett å lese, men vanskelig å glemme. Conrad gjester litteraturfestivalen på Lillehammer i mai, og ryktes som de fleste gode artister å være bedre live enn på plate.
Arne Borge, Klassekampen
Dikta er korte, pregnante, ofte anekdotiske, iblant formulert som mikroskopiske forteljingar med overraskande startar og sluttar. Kva handlar så dikta om? Kort sagt: Politikk, seksualitet og poesi. Og poetisk erfaring. Og om Frank. I tillegg dreiar dikta seg om lesaren, tilhøyraren og publikum, for dikta engasjerer seg i mottakaren og gjer lesaren til ein del av Frank
[…]
Boka til Frank visar fram eit register over røynlege kroppserfaringar. Ein aktivistisk, arbeidande lyrikk som grip fatt i tinga, gjer tinga til tydingsfulle einingar i verda, ved å la dei vandre og filtrerarst gjennom kroppens direkte sansingar og erfaringar. Dikta ber på eit ønske, dei vil at verda og tinga skal bety noko både i oss og utanfor oss. Verda er formbar, mennesket pregbart. Poesi er ei konokret kroppsleg erfaring av verda og språket (i kroppen).
[…]
Det er ei glede at Boka til Frank er gjendikta til norsk, kledeleg gjort av poeten Gunnar Wærness. Boka fyller eit tomrom i norsk poesi, og ein viktig amerikanske samtidspoet blir introdusert for eit norsk publikum. På baksida av boka er det trykt ein fin, opplysande innføringstekst, vel å merke i mikroskopisk skrift, om poetens arbeid og utgjevingar. CAConrad poesi er både humoristisk, slagkraftig, alvorleg, overraskande og tilgjengeleg. Samstundes synest poeten å levere eit konkret svar på korleis ein aktivistisk og politisk prega poesi kan sjå ut, som evnar å ta stilling til tidas viktigaste politiske spørmål i poesien, og estetisk og litterært integrerer røynda og språket på den staden der det kan erfarast: i kroppen.