Hendes kampskrift ’For en ny radikal opplysningstid’ er for nylig udkommet i Norge og flere andre europæiske lande og er måske et af de mest stimulerende filoso- fiske essays, jeg har læst længe. I bogen forsøger Garcés at finde en vej ud af den allestedsnærværende under- gangsstemning. Hendes håb er at gen- oplive ambitionen om at underkaste al autoritet rationel kritik. Det gør hun ved at sammenvæve individers kritiske selv- læring med kollektiv frigørelse. Hun stil- ler simpelthen spørgsmålet: Hvad hvis vi oplyser os selv sammen for at skabe en mere beboelig og mere retfærdig verden?
Christian Johannes Idskov, Politiken
Garcés vil mobilisere en kritisk tenkning som er klar over at den er begrenset og ufullkommen. Hun tyr ikke til billig kritikk av nye eliter, noe det er overflod av fra ulike fløyer i norsk strømdebatt. I stedet kritiserer hun vår tids godtroenhet, for eksempel blind tillit til at skifte av teknologi skal lede menneskeheten ut av uføret. Hun advarer mot at mennesker blir betraktet som så små at maskiner får bestemme. Hun tror ikke kunstig intelligens kan skape en «’smart’ verden for en gjeng ubehjelpelig idiotiske innbyggere». Framfor teknologien anbefaler hun å vende blikket mot menneskehetens røtter, ved å spørre: Hva er et verdig, levelig liv? Hvordan skissere en ny levelig tid? Svarene ligger for Garcés i enden av kritisk tenkning – i vid forstand. Eksperimentell litteratur, kunst og kritikk må mobiliseres, med distansert blikk på samfunnets grunnleggende drivkrefter. Humanvitenskapene er ikke utrydningstruet, de utgjør tvert imot selve slagmarken der kampen må utkjempes, mener hun. Anvendt på en bedre måte, kan vi med humanvitenskapene finne en vei mellom defensiv-nostalgisk og tekno-utopisk tilnærming, legge en ekspansiv universalisme bak oss og gjennom radikal opplysning gi nye synsvinkler på hva som er mulig å gjøre, her og nå.