François Zourabichvili

Deleuze. En hendelsens filosofi

«I alle mine bøker har jeg søkt hendelsens natur.» Hva blir annerledes hvis vi plasserer hendelsesbegrepet i forgrunnen? Hvordan vil det kunne problematisere våre liv på en ny måte? Hvilke problemområder blir da funnet opp, og hvilken original oppstilling av begreper er det som sørger for at dette skjer? Og hva er egentlig en hendelsens filosofi?

Gilles Deleuzes renommé er tvetydig og fullt av misforståelser. Måten han går frem på forvirrer: Noen vil gjerne skille den seriøse fra den uberegnelige (før og etter Guattari, den «gode» og den «onde» Deleuze), andre søker å fastslå om han er tenkningens opphavsmann eller bare en kommentator (to innvendinger, som er symmetriske og som går ut på at han ikke en original filosof fordi han kommenterer, og han er heller ikke filosofihistoriker, siden det er «noe Deleuze-aktig» over det). I dette essayet blir det, gjennom gjenklanger, gjentakelser og variasjoner gitt en innføring i hans verk slik det foreligger, med henblikk på å tydelig- gjøre logikken i en av 1900-tallets mest bemerkelsesverdige filosofiske erfaringer: en tilblivelsens ikke-dialektiske logikk, bygd på en sammenføyning av begrepene utvendighet og fold, og dermed også «mangfoldighet» og «singularitet».

Oversatt av Gunnar Berge. Design: Eller med a.

François Zourabichvili

(1965 – 2006) var en fransk filosof som spesialiserte seg i verkene til Gilles Deleuze og Baruch Spinoza. I tillegg skrev han om estetikk, en disiplin hvor han i hovedsak sentrerte sin interesse til relasjoner mellom kunst og spill.