Danielle Collobert

Den franske forfatteren Danielle Collobert (f.1940) debuterte med diktsamlingen Chants des guerres (1961).

Begge foreldrene til Collobert, og tanten hennes, som overlevde deportasjonen til Ravensbrück, var medlemmer av motstandskampen under andre verdenskrig. Hun var selv også tilhenger av algerisk uavhengighet og sluttet seg til FLN (den algeriske nasjonale frigjøringsfronten), noe som utløste hennes eksil i Italia. I løpet av denne tiden fullførte hun arbeidet med Meurtre, først utgitt i 1964 av Éditions Gallimard med urokkelig støtte fra Raymond Queneau.

Hun jobbet for Révolution africaine, et kortvarig tidsskrift opprettet på slutten av Algerie-krigen. Colloberts omfattende reiser, til Tsjekkoslovakia, Indonesia, Bolivia, Ecuador, Venezuela, Mexico, Spania, Hellas, Egypt, etc., hindret henne ikke i å bli medlem av gruppen som ble dannet rundt Jean-Pierre Faye og tidsskriftet Change.

Hennes øvrige verk inkluderer Dire I et II (1972), et radiospill året etter, Polyphonie, sendt av France Culture, Il donc (1976) og Survie (1978).

Da hun kom tilbake fra en tur til New York, tok Danielle Collobert sitt eget liv på et hotell i Paris på sin trettiåttende bursdag.

Hennes samlede verk, i to bind, redigert av Françoise Morvan, forsterket med flere upubliserte tekster, ble utgitt av P.O.L. i 2005.

Utgivelser på H//O//F:

Den altså (2017)