Kjødelig naturmystikk og dansk kulhet: Danske Nanna Storr-Hansens poesi nærmer seg naturen uten gravalvor
Carina E. Beddari leser Julie Stokkendals gjendiktning av Nanna Storr-Hansens tre første bøker (Spetakkel, Mimosa, Lyngtarm) + hennes siste danske utgivelse, Bøgetid i Morgenbladet i dag, og leser dem godt.
Hun skriver blant annet:
«Forfatterskapet til danske Nanna Storr-Hansen (f. 1991) har en jordbunden, men likevel akutt samtidig klang. Det er som om Storr-Hansens dikt på en og samme tid er plantet i mold og påkoblet nettet; hun kan for eksempel selv kalle mosen «det første / internet». Hennes poesi er utpreget kroppslig og utpreget kvinnelig, men den kjødelige naturmystikken veies opp av en – kanskje typisk dansk – kulhet, en munnrapp finesse.»
«Både i dikt og tale viser Storr-Hansen seg som en poet med en oppkvikkende utopisk og politisk bevissthet som jeg ofte savner i virket til norske poeter fra samme generasjon.»
«Storr-Hansens bøker setter hele veien spørsmålstegn ved verdensordenen. Samtidig møtes undring og begeistring i diktene hennes; dette rå og driftige som er det ukontrollerte, selve det ukontrollerte ved å være menneske. På en måte er det noe gammeldags ved diktenes parallellføring av kvinnekropp og natur. Denne dualiteten blir i dag ofte sett på som reduserende, men det fungerer ikke slik her.»
«det ligger et ønske om fellesskap i de overskridelsene av det menneskelige som hun skriver frem»
Les hele saken på morgenbladet.no
